1919-1929
Starten på SK Vidar
SK Vidar ble stiftet i et fotballmiljø, hvor «Tullinløkka» var vår første treningsplass. Klubben ble stiftet av fotballentusiastene: Øyvind Andersen, Bjørnulf Olsen, Thorolf Hallem, Gunnar Pedersen, Einar Larsen, William Kilde, Karl Engeland og Aksel Wang. Alle rundt 16-17 år. Første møte ble holdt 1/9-1919 i «Tranga» ved Fredenborgveien. Formålet til klubben var å dyrke fotball og ski, andre grener ble senere med på programmet.
Fotball:
I 1920 hadde vi vår første aktivitet i form av fotballkamper. Klubben opplevde en krise, med fare for oppløsning, men kom seg gjennom dette grunnet stor samfølelse. I 1921 hadde Vidar sin første fotballkamp. Denne ble spilt mot Lørenskogkameratene og endte med tap, 11-0. Året etter fikk vi mer orden på trening- og kampforhold, og fotballaget fikk også sine første drakter. I 1923 søkte vi opptakelse i Kristiania distriktslag. Betingelsene var at vi måtte skifte klubbnavn, noe medlemmene stemte imot. Klubben tilsluttet seg Arbeidernes Idrettsopposisjon, klubben Kristiania og Omegns fotball-liga. SK Vidar ble med i Arbeidernes Idrettsforbund i 1925, samme år som forbundet ble stiftet. Vi deltok i Arbeidermesterskapet, og vår keeper Krist. Krisoffersen ble tatt ut til AIF landslag. I 1928 gikk vi til 2. runde i Arbeidermesterskapet. Vidar vant sin første lagpokal i 1926, i en pokalkamp mot Amatør og Steady.
Ski:
I 1922, ble det etter forslag av Karl Engeland, besluttet å arrangere klubbmesterskap på ski. Dette var SK Vidar sitt første renn og fant sted på Haneborglia på Lørenskog, med en hopplengde på 10-12 m. Karl Engeland ble klubbmester i langrenn, og Vicor Gulbrandsen i hopp- Dette var våre første klubbmestere på ski, og starten på Vidars 2. idrettsgren. I 1923 ble pokalkonkurranse i langrenn arrangert, og Vidar deltok med 8 mann. Vårt senere medlem Ivar Kristoffersen ble nummer 2. Beste Vidargutt var Erling Olsen som nr. 3. I 1926 arrangerte Vidar sitt første skirenn, åpent langrenn på 18 km.
Thorleif Blom var vår beste skiløper. Han ble kretsmester og vant hovedlandsrennet i 1927, 4 min foran nestemann. I 1928 ble han nummer 3 i kombinert langrenn i Spartaciaden. Hans karriere ble dessverre kort, da han døde brått samme år. Vi fikk en ny form for skirenn på vårt 10-års jubileum, stafettrenn. I Skiløpsstafetten vant Vidar både klasse A og B. Våre mest aktive skiløpere de første årene i Vidar var: Florin Pettersen, Einar Martinsen, Olaf Grøtnes, Petter Johansen, Oscar Gaarder, Alf Arevoll, Ragnar Grønn, Victor Gulbrandsen og vår desidert beste Thorleif Blom.
Marsj:
Den første marsjkonkurransen i AIF ble avholdt i oktober 1926, med sportsklubben Borgg som arrangør. Dette var en ny idrettsgren, og ble veldig populær hos oss, Olaf Grøtnes og Florin Pettersen var våre første aktive her. I 1927 vant Vidargutten og Skivant Thorleif Blom Borggs marsjkonkurranse og satte ny rekord med 3.39.46 på 33 km med 11 kilo på ryggen. Året etter stilte Vidar med 11 aktive, og vår beste var Petter Johansen med 3.31.10 og nummer 5.
Friidrett:
Våren 1927 hadde en del av våre medlemmer hevdet seg bra i terrengløp. Det ble dermed bestemt å innføre friidrett i klubben fra sesongen 1928. Øivind Andersen, Thorleif Blom, Arnold Bekkerud, Olaf Grøtnes, Kristian Johansen og Florin Pettersen var Vidars friidrettsspioerer. Våre utøvere begrenset sin deltakelse til hovedsakelig terreng- og stafettløp. I 1929 var det bare en Vidargutt som førsøkte seg på banen, Florin Pettersen. Dette resulterte i en tid på 10.17 min på 3000 m.
1930-1939
Ny idrettsgren på programmet: sykkel
Vidarløpet blir til. Dette er et propagandarenn for å samle skiløpere til en konkurranse, som samtidig skal være en tur gjennom Nordmarkas ypperlige terreng.
Ski:
Vidar arrangerte landsrenn i hopp i Linnerudkollen i 1931. Aage Anthonsen vant klasse 17-20 år, og fikk pokalen til beste hopp. Første patruljeløp på ski for klubblag ble arrangert. Vidar vant i både klasse A og B. Aage Anthonsen noterte seg ny bakkerekord i Rankollen med 46 m. Arne Døviken satte bakkerekord i Linnerudkollen med 49 m. Samme år ble Bjørnekampen til, en pokalkonkurranse mellom Sportsklubben Vidar og Roald. I 1933 ble første Vidarløp arrangert, hvor Kåre Henriksen vant.
I 1934 fikk vi et nytt hoppnavn i Vidar, Cato Pettersen. Han vant sesongens Linnerudkollrenn. Kåre Henriksen vant Arbeidermesterskapet på 17 km. Bjørnekampen ble anholdt for fjerde gang, her stilte vi med 278 starter, 61 premier, og 8 lagpokaler. I 1935 tok vi vårt femte og siste trofe i Bjørnekampen. Ingen ny Bjørnekamp ble arrangert, og en stor stimulanskilde ble derfor borte. I året 1936-37 går Kåre Henriksen som vår fremste løper, Kolbjørn Vefferstad dominerer Old Boys klassen, og yngre skiløpere begynner å ta over etter den eldre garde.
1936 betegnes som en av våre beste sesonger. Arne Skjønberg ble Oslomester på 30 og 17 km, Sverre Olsen Oslomester på 17 km, og Norman Hansen ble Oslomester i spesielt hoppklasse. Nye skiløpere kommer til – Lars og Marius Smedsrud. Lars Smedsrud vant Arbeidermesterskapet på 30 km. En av landets beste skiløper etter krigen, Thorleif Vangen, gikk sine «barneår» som medlem i Vidar, og i 1938 vant han klart flere juniorlangrenn som Vidargutt. Det var flere nye yngre skiløpere som begynte, men krigen satte en stopper for deres utvikling.
Vidarløpet: Reidar Evensen foreslo i 1939 at Arbeidernes Skikrets skulle arrangere et propogandarenn på ski gjennom Nordmarka, fra Harestuvannet til Kjelsås. Kretsstyret fant forslaget for vågsomt, og det ble heller foreslått at Vidar skulle ta på seg dette arrangementet. I 1932 ble det enstemmig vedtatt at klubben skulle arrangere dette, og de ga det navnet «Vidarløpet». Alf Arevoll og broren Paul Arevoll tok på seg arbeidet med løypa. Første Vidarløp ble arrangert 19.mars 1933 av Reidar Evensen, Alf og Paul Arevoll, Olaf Grøtnes og Petter Johansen. Løpet var en suksess og 261 deltakere var med. Vidargutt Kåre Henriksen vant det første løpet med 2.29.19 på 33 km. I 1934 ble det innført et skimerke i sølv, til alle som klarte den stipulerte maksimaltiden. I 1935 steg antall deltakere til 500, i 1936 deltok hele 750 personer. I 1937 deltok 1139 mann og Vidarløpet ble omtalt som «..en av de mest vellykkede skimønstringer vårt land har sett.»
I 1939 steg antall deltakere til 1151 mann, og løpet ble for fjerde gang vunnet av John Bakken Folldal.
Marsj:
Vidar tok de fire første plassene i Aurskogs marsjkonkurranse, vinneren var Olaf Grøtnes. Vi startet i Borggs marsjkonkurranse med 18 mann og hadde beste 4-manns lag. Alf Arevoll vant klasse A og Kristin Johansen vant klasse over 32 år. I 1932 vant Vidars lag Ila patruljemarsj, og fikk positiv omtale i Arbeiderbladet. Vinnerlaget bestod av Oskar Karlsen, Petter Johansen, Alf Arevoll og Sigurd Sigvartsen. Lagpokaler ble tatt i nesten alle konkurranser.
I 1933 begynte interessen for Marsj i sin helhet å avta. Vidargutten Ernst Strøm vant denne året Borgg-marsjen med ny rekord: 3.01.36. De neste tre årene fortsatte Marsjkonkurransene, men en del av våre Marsjgjengere gikk over til orientering. I 1936 deltok kun tre menn fra Vidar i Borgg-marsjen. En hektisk 10-års periode i denne idrettsgrenen var over for klubben. Samtidig døde denne grenen etter hvert ut, da idretten krevde mye trening av den aktive.
Friidrett:
I 1930 registrerte Vidar sitt første mesterskap, da Johan Solberg ble Arbeidermester i terrengløp. Samme året vant vi også vår første stafettseier i klasse Senior. Vidaglaget var: Johan Solberg, Aage Sørensen, Birger Skjønberg, Olaf Grøtnes, Sigurd Larsen og Florin Pettersen. I 1930 ble også Vidar for første gang kretsmester i banestafett over 4x1500m, med tiden 18,25.8.
Året etter, da gruppen hadde blitt mer etablert, ble diskusjonen om drakt bragt opp. Det ble bestemt at Vidar skulle ha hvit overdel med blå V på venstre side av brystet og blå bukser med hvit beis. Samme år ble det arrangert klubbmesterskap for første gang, med 14 deltakere. I 1933 arrangerte Vidar sin første klubbkonkurranse innendørs.
I 1933 ved klubbmesterskap i terrengløp deltok kvinner for første gang. Her vant Else Martinsen foran Lilli Bastiansen og Dagny Kristiansen. Senere denne sesongen tok Johan Solberg sitt andre Arbeidermesterskap. I 1935 fikk Johnny Woll 1,80 m i høyde, en ny flott klubbrekord som ble stående i mange år.
I 1936 gikk klubben over til de mer kjente Vidar-fargene; rødt og hvitt. Klubbdrakten var røde bukser med hvite beiser og hvit overdel med Vidar-merket i eikekrans på brystet. I 1936 var det første internasjonale friidrettsstevne. I Vidars beretning fra den gang finner vi » Stevnet ble vellykket, men det ble ingen inntekt av arrangementet. Utgiftene ble likevel betraktet som vel anvendte penger». Dette var et bevis på at friidretten hadde fått sin plass i Vidar.
Sykkel:
Denne idretten hadde få aktive i Vidar, men det var god kvalitet. I 1933 vinner Einar Martinsen klasse Old Boys for første gang i en 40km, 1.19.47. Harald Wilhelmsen vant i 1935 en stor seier i et internasjonalt ritt på 130km, 8min foran nestemann. Samme år ble han nr 2 i Arbeidermesterskapet på 100km. Året etter ble han Arbeidermester på 100km med, 3.11.48. Samme år vant han Øieren rund på 135km, 4.12.49. Rolf Kristoffersen ble nr. 5. I 1937 vinner Rolf Kristoffersen Vikings landeveisritt foran Kåre Johansen Sagene. I Arbeidermesterskapet vant Sverre Molberg 50km Eldre. Vidar tok dobbeltseier i Oslomesterskapet over 100km med Harald Wilhelmsen og Rolf Kristoffersen, mens Trygve Willhelmsen vant klasse B.
1940-1949
Fotballgruppen ble oppløst, og krigen satte sine spor på idretten.
Fotball:
På generalforsamling i 1945 kom det opp forslag om å sløyfe fotballgruppen, grunnet for mange idrettsgrener på programmet. Det ble vedtatt å gi gruppen 1 års utsettelse for å vise sin berettigelse. Tema ble tatt opp året etter, men igjen seiret fotballgruppen. I 1947 ble fotballgruppen oppløst.
Ski:
I krigsårene 1940-1945 var samlingsstedet de første årene på Lakmannskollen. I 1941 ble det siste klubbmesterskapet holdt her. Krigen satte sine spor og mange av de eldre hadde gitt seg. Kåre Sørlie var en av de yngre som hevdet seg bra etter krigen, og vant flere renn i klasse C. I 1948 vant Bjørn Larsen både Gaupesteinrennet og Raumerløpet, samme år var han også vår første Holmenkolldeltaker.
Vidarløpet: I 1940 ble løpet åpent for deltakere fra Norges Landsforbund for idrett, og deltakerantallet slo dermed alle rekorder, 1842 mann. Under krigen ble løpet lagt på hylla, og etter 6 års pause tok man igjen fatt på løpet. Forholdene etter krigen var ennå ikke blitt normale, og Vidarløpet møtte utfordringer med bla transport og mat. 2 343 mann meldte seg på løpet i 1946, og Vidarløpet fikk god hjelp av Norges Statsbaner til transport. Årets løp ble filmet fra start til mål, og denne ble vist på premieutdelingen. Vidarløpet ble et gigantisk turløp og kjent som en norsk skifest. Det tiende Vidarløpet ble arrangert i 1947 med 1360 deltakere. Reidar Evensen hadde vært arrangementskomiteens formann siden første løp i 1933. Men i 1947 ønsket han avløsning i vervet etter flere år som en meget dyktig og verdifull administrator. Sverre Ahlstrøm gikk inn som ny formann. I 1948 hadde vi 1 590 deltakere. I 1949 ble løpet avlyst grunnet en fattig snøvinter.
Friidrett: Krigsårene satte en stopper for videre fremgang i idrett, og systematisk trening kunne ikke gjennomføres. Det ble fokus på å skape samhold i klubben.
Etter krigen 1945 ble det valgt friidrettsstyre: Harry Svendsen, Alf Hole og Arne Grønvold. Vidar begynte å vende seg mer mot ungdommen og gikk i en positiv retning, denne skulle senere bli et kjent trekk ved «Løperklubben». Juniorene var de mest dominerende etter krigen, og ut ifra disse bygges sakte en seniorgruppe opp. I 1946 overtar Alf Hole som oppmann, og beholder denne jobben i 15 år. Samme år setter Bjarne Prøven ny klubbrekord i høyde med 1,47 m u/tilløp. Etter krigen ville mange være med å konkurrere, og Vidar brukte dette til å se etter talenter å få med seg så mange som mulig. I 1946 stiller Vidar for første gang i Holmenkollstafetten. I Ekebergstafetten samme år tok vi vår første stafettseier etter frigjøringen.
1947 var det mest positive året etter krigen, hvor det nå var ungguttene som begynte å sette preg på resultatene. I 1948 ble det holdt klubbmatch, med utenlandsk klubb, Vidar og Karlstad (Sverige). De Svenske gjester slo oss med 13 poeng.
I 1948 fikk Vidar sendt to deltakere til NM for junior, Ulf Larssen og John Nilsen. Dette var våre første deltakere i et Norgesmesterskap. Ulf Larssen ble nummer 6 på 200 m og nummer 5 på 400 m. John Nilsen ble nummer 8 på 1500 m.
Friidretten går fremover, men Vidar savner bredden, og det er en del giddeløshet blant de aktive. Året etter forsvinner dette og Vidar rykker opp i fremste rekke av de beste klubber i Oslo, etter endt innendørssesong. I 1949 skriver Arbeiderbladet: «Vidar vokser«. Frekvensen på treningene vokste, og dette ble begynnelsen på friidrettens helårstrening, når utøverne forstod at de også måtte trene på egen hånd.
I 1949 får vi vår første Vidargutt under 2 min, på 800 m. En junior, Jardar Kronkvist løper på tiden 1.59.4. Dette var nest beste tid i landet gjennom alle tider, oppnådd av en junior. Juniorgruppa brakte Vidar raskt fram som en av de fremste friidrettsklubber i landet. Vidar vant Holmenkollstafetten blant junior i 1949, og dette fortsatte helt frem til 1958!
1950-1959
Krigen hadde lammet aktiviteten i skigruppa, og de kom ikke skikkelig i gang igjen. Konkurransen ble også hardere enn tidligere.
Friidretten utviklet en sterk seniorgruppe.
Ski:
I begynnelsen av 1950 årene viste Vidargutten Bjørn Olsen gode resultater. Han tok klubbmesterskapene i 1950-52 og 53. Roger Florin ble kretsmester i kombinert for juniorer i 1950. Bjørn Larsen gikk av med seier i Birkebeinerrennet, klasse D, i 1953.
Knut Tveten vinner Raumerløpet i 1956, og vår nye junior, Kristian Kvikne, blir kretsmester samme året. Fra 1957 og utover regnes prestasjonene for gruppas vedkommende for svake, med få aktive. Eneste som hevdet seg innenfor kretsen var Per Skjærmoen.
Vidarløpet: I 1950 deltok 1200 skiløpere. Arbeiderbladet gikk inn som medarrangør av Vidarløpet i 1951. Komitéen fikk dermed bedre arbeidsforhold ved at de fikk bruke avisens kontorer og kontormaskiner. Samme år ble det også lagt til et stafettløp over 4×3 km, dette ble vunnet av BUL. Arrangørene for Vidarløpet fikk god omtale av Sportsmanden «.. Den teknikk de karene bruker bør våre Olympiske arrangører (1952 OL i Oslo) se litt nærmere på». Sverre Ahlstrøm trakk seg som formann etter årets løp, og vår nye formann ble Oddvar Arum.
Året etter, 1952, fikk vi en nedgang i deltakerantallet, med 935 påmeldte. Grunnen til dette var dårlige snøforhold. I 1953 var det 20 år siden første løp gikk av stabelen. I den anledning fikk alle deltakere (1800 skiløpere) et diplom. Året etter var det nok et vellykket renn og vi siterer fra dagspressen «Når Vidarløpet ikke har gått av moten, skyldes det nok også at arrangøren selv ikke har slappet av på kravene til et perfekt arrangement».
I 1957 gikk deltakerantallet noe ned, med 900 løpere til start. Året etter steg antallet noe, og det var 25 år siden første Vidarløp ble arrangert. Alle som fullførte fikk derfor tildelt vårt jubileumsdiplom.
Friidrett:
Vidars årsberetning fra 1950 har som overskrift: «Pressen har spandert stor spalteplass på oss i år, både med tekst og bilder, og det er ingen tvil – vi er i ferd med å skape oss et navn som friidrettsklubb, også kjent utenfor Oslo». De beste juniorene rykket opp til senior i 1951, og arbeidet med å styrke seniorgruppa begynte. Det ble en organisk utvikling av Vidars friidrett, hvor man siktet på å tidlig sikre seg en sterk juniorgruppe, som basis for en enda sterkere seniorgruppe. Dette ser ut til å ha lykkes.
I 1950 satte Gunnar Pedersen årets beste juniortid på 3000 meter, med 8.56.8. Tor Thomassen løp 800 m på tiden, 2.03.9, som ble omtalt med «..farlig god av en 17-åring». Samme år begynte en ny sektor å ta form i Vidar, kastesektoren.
Klubben registrerer i 1950 første medaljer i NM i individuelle øvelser. Gunnar Pedersen og Jan Molberg fikk bronsemedaljer på 5000 m og 400 m hekk, 16.01.0 og 63.7. Samme året hadde juniorene alle klubbrekorder fra 100 m og oppover til 5000 m, også 110 m hekk og 400 m hekk. Derimot var de svakere i de tekniske øvelser. Vidar var ved sesongslutt på 7. plass i Østlandsserie A, og i 1952 kvalifiserte Vidar seg til Hovedserie etter å ha vunnet Landsserien 1. divisjon i 1951. Vidar hadde en voldsom fremgang, noe som skapte oppmerksomhet på bla avisens sportssider.
I 1951 tar junioren Per Kristiansen det første NM til klubben i terrengløp over 4 km. Samme år ble det 6. strake seier i Ekebergstafetten, noe Dagbladet omtalte med: «Ekebergstafetten ble søndag døpt for Vidarrennet«. Vidar tar også sin 3. strake seier i årets Holmenkollstafett og 9 medaljer i junior-NM.
I 1952 forsvarte Vidar Ekebergstafetten og Holmenkollstafetten, hvor klubben vant klasse A. Vidar sikret seg også samme år sin plass i Hovedserien friidrett blant landets 16 beste klubber. Samme året kan Vidar stolt peke på sine første internasjonale friidrettsgutter (landslaget), dette var blant seniorer; Gunnar Pedersen (3000m hinder,5000m), og Leif Bjerkelund (5000m). Blant juniorer var dette; Gunnar Kjensli (400m), Finn Larsen (400m hekk) og Tor Thomassen (1500m). I 1952 arrangerte Vidar for første gang et nasjonalt friidrettsstevne på Bislett, med vel 1000 tilskuere.
I 1953 debuterte vi i den internasjonale klassen i Holmenkollstafetten, hvor vi gikk av med 3.plass og ny bestetid for klubben, 50.27 min. Vidar toppet igjen juniorklassen. Samme år deltar Vidar i en stafett utenlands, Svenska Dagbladstafetten. Her ender vi på 2.plass. Samme år ble det satt ny klubbrekord på 400 m, første Vidar-løp under 50.0. Denne rekorden satte Finn Larsen med tiden, 49.8. I 1953 fikk Vidar også 2 mestre i Junior-NM, Gunnar Kjensli og Tor Thomassen.
Kommende sesong var de fleste av Vidars beste gutter i alderen 18-25 år. Likevel var den for første gang på en del år, svakere nivå blant juniorene. Et par bud for å finne tilbake det gode nivået ble satt: «Skal du bli en god løper, må du løpe», «skal du bli en god kaster, må du kaste» og «skal du bli en god hopper, må du hoppe».
I 1954 sprengte et par Vidargutter noen lokale grenser: Leif Bjerkelund, første i Vidar under 4 min på 1500 m med 3.58.2, og Per Øye ble vår første over 50 m i spyd, 55.54 m. Samme år arrangerte Vidar sitt første internasjonale stevne alene. Stevnet ble sett på som det beste arrangementet som kan huskes etter krigen. Vidar ble uten medalje på dette årets NM..
1955 var et morsomt friidrettsår, og man begynte å spesialisere seg ved å trene etter nøye oppsatt program. Dette året ble det registrert 124 nye personlige rekorder, og 3 nye klubbrekorder. Vidar tok medaljer i NM dette året, Finn Larsen satte ny mesterskapsrekord på 400 m hekk, 53.8 og vi ble Norgesmestre på 1000 m stafett med Roger Karlsen, Ulf Larssen, Jens Chr. Meinich og Finn Larsen.
Det Olympiske år, 1956, var den beste sesongen Vidar til da hadde hatt. Det manglet de store prestasjoner, men det var jevnheten som preget Vidars utøvere. I Holmenkollstafetten kunne Vidar feire sin 8. seier på rad i juniorklassen og ny klubbrekord. Samme år slo vi for første gang BUL i pokalkampen.
I 1956 innledet Jan Gulbrandsen sin karriere, som ble kjent som «alt-mulig-mannen». Han dannet hjørnesteinen i vår friidrett og innledet en nye æra i vår klubb med hensyn til norgesmesterskap og norske rekorder. Året etter setter han Norgesrekord i høyde uten tilløp innendørs, med 1.64. En annen kar fikk også sin «Vidar-dåp» i 1957, Terje Pedersen. Syv år senere ble denne mannen den første i verden som kastet spyd over 90 meter! I 1957 kastet Terje Pedersen 43,52 m. Året etter, 1958 var han over 60 m!
I 1957 får sin første tid i Holmenkollstafetten under 50 min, og tar sin 9. strake seier i juniorklassen i Holmenkollstafetten. Dette året tok Vidar flere medaljer i NM, og sesongen fikk en verdig og fin avslutning.
I 1958 ble løpstreningen utendørs satt i gang tidligere enn noen gang, og utendørssesongen viste seg å bli en meget god sesong for Vidar. Vi hadde landets beste juniorgruppe denne sesongen, og fikk 6 juniormestre. I Oslomesterskapet endte Vidar opp ed tredobbelt seier både i junior og senior dette året. Mester i klasse A ble Tor Thomasen og klasse Junior Kjell Teien. Samme år vant Vidar både klasse A og Junior i junior-NM. I Holmenkollstafetten hadde Vidar valgt å satse på juniorlaget for å bringe den 10. seieren i land. Dette klarte vi og Vidar i fikk en ubrutt seiersrekke i juniorklassen.
Følgende ord ble skrevet i «Aftenposten» hittil i den imponerende sesongen 1958:
I og med sin store seier i Bøkeskogstafetten har Vidars juniorløpere avsluttet en vårsesong som selv denne klubben ikke tidligere har kunnet oppvise maken til. «Løperklubbens» unge rekrutter har startet i tre stafetter og vunnet alle overlegent: Ekebergstafetten først, så Holmenkollstafetten og endelig i dag, Bøkeskogstafetten. I junior-NM i terreng besatte de 2., 4. og 7. plass, og i OM i samme øvelse tok de alle 3 medaljene. Vi ser frem til at denne imponerende styrken nå gir seg utslag i banesesongen også».
1958 var et godt år. Terje Pedersen debuterte i spyd for året, med ny klubbrekord på 62.14 m. Dette ble sagt til å være det beste resultatet som noen gang var oppnådd av en 15-åring. Vidar kunne glede seg av mange imponerende individuelle prestasjoner bla kan vi nevne utøverne Jan Gulbrandsen, Kjell Teien, Leif Bjerklund, Osvald Støvind, Kjell Martinsen, Per Øye, Knut Normeland.
1960-1969
Klubben fyller 50 år
Ski:
I 1965 gjør Per Skjærmoen comeback igjen, og i 1968-69 oppnår han veldig gode resultater i turrennene i klasse D. Per Ødegård har tiltrådt som skioppman med et ønske om å få opp aktiviteten i gruppa igjen. Skigruppen slet med å komme i gang etter krigen, og bredden ble borte.
Vidarløpet: I 1960 var det såpass dårlige snøforhold at det ble vurdert å avlyse løpet. Løpet gikk likevel etter programmet med turklassene ble sløyfet. Dette førte til litt kritikk fra enkelte. Vinneren dette året ble Arvid Jensen, Nydalen med beste til oppnådd i Vidarløpet, 1.53.26.
I 1963 ble løpet arrangert for 25. gang, og siden starten i 1933 hadde 20 829 skiløpere gått over mål i Vidarløpet. Året etter måtte rennet avlyses grunnet snømangel. I 1965 deltok 1200 mann og Arvid Jensen, BUL, vant for tredje gang og erobret Arbeiderbladets Vandrepokal. Asbjørn Hansen, Nydalen gikk Vidarløpet for 25. gang i 1967. Han ble tildelt >Vidarløpets plakett, etter å ha gått samtlige løp siden 1936.
Klubben fyller 50 år i 1969, og det 30. Vidarløpet går av stabelen. Reidar Evensen, Vidarløpets stifter har fylt 70 år. Alle fullførende mottok Vidarløpets jubileumsdiplom. Til årets løp var det anmeldt 2000 deltakere.
Friidrett:
Her ble 60-årene innledet resultatmessig sett med «gylne tider» for Vidar.
1970-1979
Info kommer
1980-1989
Info kommer
1990-1999
Info kommer
2000-2009
Info kommer
2010-
Info kommer
