{"id":1119,"date":"2022-02-18T13:20:28","date_gmt":"2022-02-18T12:20:28","guid":{"rendered":"https:\/\/skvidar.no\/?page_id=1119"},"modified":"2022-02-19T09:33:30","modified_gmt":"2022-02-19T08:33:30","slug":"historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/skvidar.no\/historie\/","title":{"rendered":"Historie"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t

1919-1929<\/strong><\/h3>

Starten p\u00e5 SK Vidar
<\/u>SK Vidar ble stiftet i et fotballmilj\u00f8, hvor \u00abTullinl\u00f8kka\u00bb var v\u00e5r f\u00f8rste treningsplass. Klubben ble stiftet av fotballentusiastene: \u00d8yvind Andersen, Bj\u00f8rnulf Olsen, Thorolf Hallem, Gunnar Pedersen, Einar Larsen, William Kilde, Karl Engeland og Aksel Wang. Alle rundt 16-17 \u00e5r. F\u00f8rste m\u00f8te ble holdt 1\/9-1919 i \u00abTranga\u00bb ved Fredenborgveien. Form\u00e5let til klubben var \u00e5 dyrke fotball og ski, andre grener ble senere med p\u00e5 programmet.\u00a0<\/p>

Fotball:<\/strong>
I 1920 hadde vi v\u00e5r f\u00f8rste aktivitet i form av fotballkamper. Klubben opplevde en krise, med fare for oppl\u00f8sning, men kom seg gjennom dette grunnet stor samf\u00f8lelse. I 1921 hadde Vidar sin f\u00f8rste fotballkamp. Denne ble spilt mot L\u00f8renskogkameratene og endte med tap, 11-0. \u00c5ret etter fikk vi mer orden p\u00e5 trening- og kampforhold, og fotballaget fikk ogs\u00e5 sine f\u00f8rste drakter. I 1923 s\u00f8kte vi opptakelse i Kristiania distriktslag. Betingelsene var at vi m\u00e5tte skifte klubbnavn, noe medlemmene stemte imot. Klubben tilsluttet seg Arbeidernes Idrettsopposisjon, klubben Kristiania og Omegns fotball-liga. SK Vidar ble med i Arbeidernes Idrettsforbund i 1925, samme \u00e5r som forbundet ble stiftet. Vi deltok i Arbeidermesterskapet, og v\u00e5r keeper Krist. Krisoffersen ble tatt ut til AIF landslag. I 1928 gikk vi til 2. runde i Arbeidermesterskapet. Vidar vant sin f\u00f8rste lagpokal i 1926, i en pokalkamp mot Amat\u00f8r og Steady.\u00a0<\/p>

Ski:\u00a0
<\/strong>I 1922, ble det etter forslag av Karl Engeland, besluttet \u00e5 arrangere klubbmesterskap p\u00e5 ski. Dette var SK Vidar sitt f\u00f8rste renn og fant sted p\u00e5 Haneborglia p\u00e5 L\u00f8renskog, med en hopplengde p\u00e5 10-12 m. Karl Engeland ble klubbmester i langrenn, og Vicor Gulbrandsen i hopp- Dette var v\u00e5re f\u00f8rste klubbmestere p\u00e5 ski, og starten p\u00e5 Vidars 2. idrettsgren. I 1923 ble pokalkonkurranse i langrenn arrangert, og Vidar deltok med 8 mann. V\u00e5rt senere medlem Ivar Kristoffersen ble nummer 2. Beste Vidargutt var Erling Olsen som nr. 3.\u00a0I 1926 arrangerte Vidar sitt f\u00f8rste skirenn, \u00e5pent langrenn p\u00e5 18 km.\u00a0<\/p>

Thorleif Blom var v\u00e5r beste skil\u00f8per. Han ble kretsmester og vant hovedlandsrennet i 1927, 4 min foran nestemann. I 1928 ble han nummer 3 i kombinert langrenn i Spartaciaden. Hans karriere ble dessverre kort, da han d\u00f8de br\u00e5tt samme \u00e5r.\u00a0Vi fikk en ny form for skirenn p\u00e5 v\u00e5rt 10-\u00e5rs jubileum, stafettrenn. I Skil\u00f8psstafetten vant Vidar b\u00e5de klasse A og B. V\u00e5re mest aktive skil\u00f8pere de f\u00f8rste \u00e5rene i Vidar\u00a0var: Florin Pettersen, Einar Martinsen, Olaf Gr\u00f8tnes, Petter Johansen, Oscar Gaarder, Alf Arevoll, Ragnar Gr\u00f8nn, Victor Gulbrandsen og v\u00e5r desidert beste Thorleif Blom.\u00a0<\/p>

Marsj:<\/strong>\u00a0
Den f\u00f8rste marsjkonkurransen i AIF ble avholdt i oktober 1926, med sportsklubben Borgg som arrang\u00f8r. Dette var en ny idrettsgren, og ble veldig popul\u00e6r hos oss, Olaf Gr\u00f8tnes og Florin Pettersen var v\u00e5re f\u00f8rste aktive her. I 1927 vant Vidargutten og Skivant Thorleif Blom Borggs marsjkonkurranse og satte ny rekord med 3.39.46 p\u00e5 33 km med 11 kilo p\u00e5 ryggen. \u00c5ret etter stilte Vidar med 11 aktive, og v\u00e5r beste var Petter Johansen med 3.31.10 og nummer 5.<\/p>

Friidrett:\u00a0
<\/strong>V\u00e5ren 1927 hadde en del av v\u00e5re medlemmer hevdet seg bra i terrengl\u00f8p. Det ble dermed bestemt \u00e5 innf\u00f8re friidrett i klubben fra sesongen 1928. \u00d8ivind Andersen, Thorleif Blom, Arnold Bekkerud, Olaf Gr\u00f8tnes, Kristian Johansen og Florin Pettersen var Vidars friidrettsspioerer. V\u00e5re ut\u00f8vere begrenset sin deltakelse til hovedsakelig terreng- og stafettl\u00f8p. I 1929 var det bare en Vidargutt som f\u00f8rs\u00f8kte seg p\u00e5 banen, Florin Pettersen. Dette resulterte i en tid p\u00e5 10.17 min p\u00e5 3000 m.\u00a0<\/p>

1930-1939<\/strong><\/h3>

Ny idrettsgren p\u00e5 programmet: sykkel\u00a0<\/p>

Vidarl\u00f8pet blir til. Dette er et propagandarenn for \u00e5 samle skil\u00f8pere til en konkurranse, som samtidig skal v\u00e6re en tur gjennom Nordmarkas ypperlige terreng.\u00a0<\/p>

Ski:\u00a0
<\/strong>Vidar arrangerte landsrenn i hopp i Linnerudkollen i 1931. Aage Anthonsen vant klasse 17-20 \u00e5r, og fikk pokalen til beste hopp. F\u00f8rste patruljel\u00f8p p\u00e5 ski for klubblag ble arrangert. Vidar vant i b\u00e5de klasse A og B. Aage Anthonsen noterte seg ny bakkerekord i Rankollen med 46 m. Arne D\u00f8viken satte bakkerekord i Linnerudkollen med 49 m. Samme \u00e5r ble Bj\u00f8rnekampen til, en pokalkonkurranse mellom Sportsklubben Vidar og Roald. I 1933 ble f\u00f8rste Vidarl\u00f8p arrangert, hvor K\u00e5re Henriksen vant.\u00a0<\/p>

I 1934 fikk vi et nytt hoppnavn i Vidar, Cato Pettersen. Han vant sesongens Linnerudkollrenn. K\u00e5re Henriksen vant Arbeidermesterskapet p\u00e5 17 km. Bj\u00f8rnekampen ble anholdt for fjerde gang, her stilte vi med 278 starter, 61 premier, og 8 lagpokaler. I 1935 tok vi v\u00e5rt femte og siste trofe i Bj\u00f8rnekampen. Ingen ny Bj\u00f8rnekamp ble arrangert, og en stor stimulanskilde ble derfor borte. I \u00e5ret 1936-37 g\u00e5r K\u00e5re Henriksen som v\u00e5r fremste l\u00f8per, Kolbj\u00f8rn Vefferstad dominerer Old Boys klassen, og yngre skil\u00f8pere begynner \u00e5 ta over etter den eldre garde.<\/p>

1936 betegnes som en av v\u00e5re beste sesonger. Arne Skj\u00f8nberg ble Oslomester p\u00e5 30 og 17 km, Sverre Olsen Oslomester p\u00e5 17 km, og Norman Hansen ble Oslomester i spesielt hoppklasse. Nye skil\u00f8pere kommer til – Lars og Marius Smedsrud. Lars Smedsrud vant Arbeidermesterskapet p\u00e5 30 km. En av landets beste skil\u00f8per etter krigen, Thorleif Vangen, gikk sine «barne\u00e5r» som medlem i Vidar, og i 1938 vant han klart flere juniorlangrenn som Vidargutt. Det var flere nye yngre skil\u00f8pere som begynte, men krigen satte en stopper for deres utvikling.\u00a0<\/p>

Vidarl\u00f8pet:\u00a0<\/em>Reidar Evensen foreslo i 1939 at Arbeidernes Skikrets skulle arrangere et propogandarenn p\u00e5 ski gjennom Nordmarka, fra Harestuvannet til Kjels\u00e5s. Kretsstyret fant forslaget for v\u00e5gsomt, og det ble heller foresl\u00e5tt at Vidar skulle ta p\u00e5 seg dette arrangementet. I 1932 ble det enstemmig vedtatt at klubben skulle arrangere dette, og de ga det navnet «Vidarl\u00f8pet». Alf Arevoll og broren Paul Arevoll tok p\u00e5 seg arbeidet med l\u00f8ypa. F\u00f8rste Vidarl\u00f8p ble arrangert 19.mars 1933 av Reidar Evensen, Alf og Paul Arevoll, Olaf Gr\u00f8tnes og Petter Johansen. L\u00f8pet var en suksess og 261 deltakere var med. Vidargutt K\u00e5re Henriksen vant det f\u00f8rste l\u00f8pet med 2.29.19 p\u00e5 33 km. I 1934 ble det innf\u00f8rt et skimerke i s\u00f8lv, til alle som klarte den stipulerte maksimaltiden. I 1935 steg antall deltakere til 500, i 1936 deltok hele 750 personer. I 1937 deltok 1139 mann og Vidarl\u00f8pet ble omtalt som «..en av de mest vellykkede skim\u00f8nstringer v\u00e5rt land har sett<\/em>.»<\/p>

I 1939 steg antall deltakere til 1151 mann, og l\u00f8pet ble for fjerde gang vunnet av John Bakken Folldal.\u00a0<\/p>

Marsj:<\/strong>\u00a0
Vidar tok de fire f\u00f8rste plassene i Aurskogs marsjkonkurranse, vinneren var Olaf Gr\u00f8tnes. Vi startet i Borggs marsjkonkurranse med 18 mann og hadde beste 4-manns lag. Alf Arevoll vant klasse A og Kristin Johansen vant klasse over 32 \u00e5r. I 1932 vant Vidars lag Ila patruljemarsj, og fikk positiv omtale i Arbeiderbladet. Vinnerlaget bestod av Oskar Karlsen, Petter Johansen, Alf Arevoll og Sigurd Sigvartsen. Lagpokaler ble tatt i nesten alle konkurranser. \u00a0<\/p>

I 1933 begynte interessen for Marsj i sin helhet \u00e5 avta. Vidargutten Ernst Str\u00f8m vant denne \u00e5ret Borgg-marsjen med ny rekord: 3.01.36. De neste tre \u00e5rene fortsatte Marsjkonkurransene, men en del av v\u00e5re Marsjgjengere gikk over til orientering. I 1936 deltok kun tre menn fra Vidar i Borgg-marsjen. En hektisk 10-\u00e5rs periode i denne idrettsgrenen var over for klubben. Samtidig d\u00f8de denne grenen etter hvert ut, da idretten krevde mye trening av den aktive.\u00a0<\/p>

Friidrett:\u00a0
<\/strong>I 1930 registrerte Vidar sitt f\u00f8rste mesterskap, da Johan Solberg ble Arbeidermester i terrengl\u00f8p. Samme \u00e5ret vant vi ogs\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste stafettseier i klasse Senior. Vidaglaget var: Johan Solberg, Aage S\u00f8rensen, Birger Skj\u00f8nberg, Olaf Gr\u00f8tnes, Sigurd Larsen og Florin Pettersen. I 1930 ble ogs\u00e5 Vidar for f\u00f8rste gang kretsmester i banestafett over 4x1500m, med tiden 18,25.8.\u00a0<\/p>

\u00c5ret etter, da gruppen hadde blitt mer etablert, ble diskusjonen om drakt bragt opp. Det ble bestemt at Vidar skulle ha hvit overdel med bl\u00e5 V p\u00e5 venstre side av brystet og bl\u00e5 bukser med hvit beis. \u00a0Samme \u00e5r ble det arrangert klubbmesterskap for f\u00f8rste gang, med 14 deltakere. I 1933 arrangerte Vidar sin f\u00f8rste klubbkonkurranse innend\u00f8rs.\u00a0<\/p>

I 1933 ved klubbmesterskap i terrengl\u00f8p deltok kvinner for f\u00f8rste gang. Her vant Else Martinsen foran Lilli Bastiansen og Dagny Kristiansen. Senere denne sesongen tok Johan Solberg sitt andre Arbeidermesterskap. I 1935 fikk Johnny Woll 1,80 m i h\u00f8yde, en ny flott klubbrekord som ble st\u00e5ende i mange \u00e5r.\u00a0<\/p>

I 1936 gikk klubben over til de mer kjente Vidar-fargene; r\u00f8dt og hvitt. Klubbdrakten var r\u00f8de bukser med hvite beiser og hvit overdel med Vidar-merket i eikekrans p\u00e5 brystet. I 1936 var det f\u00f8rste internasjonale friidrettsstevne. I Vidars beretning fra den gang finner vi » Stevnet ble vellykket, men det ble ingen inntekt av arrangementet. Utgiftene ble likevel betraktet som vel anvendte penger». Dette var et bevis p\u00e5 at friidretten hadde f\u00e5tt sin plass i Vidar.\u00a0<\/p>

Sykkel:\u00a0
<\/strong>Denne idretten hadde f\u00e5 aktive i Vidar, men det var god kvalitet. I 1933 vinner Einar Martinsen klasse Old Boys for f\u00f8rste gang i en 40km, 1.19.47. Harald Wilhelmsen vant i 1935 en stor seier i et internasjonalt ritt p\u00e5 130km, 8min foran nestemann. Samme \u00e5r ble han nr 2 i Arbeidermesterskapet p\u00e5 100km. \u00c5ret etter ble han Arbeidermester p\u00e5 100km med, 3.11.48. Samme \u00e5r vant han \u00d8ieren rund p\u00e5 135km, 4.12.49. Rolf Kristoffersen ble nr. 5. I 1937 vinner Rolf Kristoffersen Vikings landeveisritt foran K\u00e5re Johansen Sagene. I Arbeidermesterskapet vant Sverre Molberg 50km Eldre. Vidar tok dobbeltseier i Oslomesterskapet over 100km med Harald Wilhelmsen og Rolf Kristoffersen, mens Trygve Willhelmsen vant klasse B.\u00a0<\/p>

1940-1949<\/strong><\/h3>

Fotballgruppen ble oppl\u00f8st, og krigen satte sine spor p\u00e5 idretten.\u00a0<\/p>

Fotball:\u00a0
<\/strong>P\u00e5 generalforsamling i 1945 kom det opp forslag om \u00e5 sl\u00f8yfe fotballgruppen, grunnet for mange idrettsgrener p\u00e5 programmet. Det ble vedtatt \u00e5 gi gruppen 1 \u00e5rs utsettelse for \u00e5 vise sin berettigelse. Tema ble tatt opp \u00e5ret etter, men igjen seiret fotballgruppen. I 1947 ble fotballgruppen oppl\u00f8st.\u00a0<\/p>

Ski:\u00a0
<\/strong>I krigs\u00e5rene 1940-1945 var samlingsstedet de f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 Lakmannskollen. I 1941 ble det siste klubbmesterskapet holdt her. Krigen satte sine spor og mange av de eldre hadde gitt seg. K\u00e5re S\u00f8rlie var en av de yngre som hevdet seg bra etter krigen, og vant flere renn i klasse C. I 1948 vant Bj\u00f8rn Larsen b\u00e5de Gaupesteinrennet og Raumerl\u00f8pet, samme \u00e5r var han ogs\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste Holmenkolldeltaker.\u00a0\u00a0<\/p>

Vidarl\u00f8pet:<\/em>\u00a0I 1940 ble l\u00f8pet \u00e5pent for deltakere fra Norges Landsforbund for idrett, og deltakerantallet slo dermed alle rekorder, 1842 mann. Under krigen ble l\u00f8pet lagt p\u00e5 hylla, og etter 6 \u00e5rs pause tok man igjen fatt p\u00e5 l\u00f8pet. Forholdene etter krigen var enn\u00e5 ikke blitt normale, og Vidarl\u00f8pet m\u00f8tte utfordringer med bla transport og mat. 2 343 mann meldte seg p\u00e5 l\u00f8pet i 1946, og Vidarl\u00f8pet fikk god hjelp av Norges Statsbaner til transport. \u00c5rets l\u00f8p ble filmet fra start til m\u00e5l, og denne ble vist p\u00e5 premieutdelingen. Vidarl\u00f8pet ble et gigantisk turl\u00f8p og kjent som en norsk skifest. Det tiende Vidarl\u00f8pet ble arrangert i 1947 med 1360 deltakere. Reidar Evensen hadde v\u00e6rt arrangementskomiteens formann siden f\u00f8rste l\u00f8p i 1933. Men i 1947 \u00f8nsket han avl\u00f8sning i vervet etter flere \u00e5r som en meget dyktig og verdifull administrator. Sverre Ahlstr\u00f8m gikk inn som ny formann. I 1948 hadde vi 1 590 deltakere. I 1949 ble l\u00f8pet avlyst grunnet en fattig sn\u00f8vinter.\u00a0<\/p>

Friidrett:\u00a0<\/strong>Krigs\u00e5rene satte en stopper for videre fremgang i idrett, og systematisk trening kunne ikke gjennomf\u00f8res. Det ble fokus p\u00e5 \u00e5 skape samhold i klubben.\u00a0<\/p>

Etter krigen 1945 ble det valgt friidrettsstyre: Harry Svendsen, Alf Hole og Arne Gr\u00f8nvold. Vidar begynte \u00e5 vende seg mer mot ungdommen og\u00a0gikk i en positiv retning, denne skulle senere bli et kjent trekk ved «L\u00f8perklubben». Juniorene var de mest dominerende etter krigen, og ut ifra disse bygges sakte en seniorgruppe opp. I 1946 overtar Alf Hole som oppmann, og beholder denne jobben i 15 \u00e5r. Samme \u00e5r setter Bjarne Pr\u00f8ven ny klubbrekord i h\u00f8yde med 1,47 m u\/till\u00f8p. Etter krigen ville mange v\u00e6re med \u00e5 konkurrere, og Vidar brukte dette til \u00e5 se etter talenter \u00e5 f\u00e5 med seg s\u00e5 mange som mulig. I 1946 stiller Vidar for f\u00f8rste gang i Holmenkollstafetten. I Ekebergstafetten samme \u00e5r tok vi v\u00e5r f\u00f8rste stafettseier etter frigj\u00f8ringen.\u00a0<\/p>

1947 var det mest positive \u00e5ret etter krigen, hvor det n\u00e5 var ungguttene som begynte \u00e5 sette preg p\u00e5 resultatene. I 1948 ble det holdt klubbmatch, med utenlandsk klubb, Vidar og Karlstad (Sverige). De Svenske gjester slo oss med 13 poeng.\u00a0<\/p>

I 1948 fikk Vidar sendt to deltakere til NM for junior, Ulf Larssen og John Nilsen. Dette var v\u00e5re f\u00f8rste deltakere i et Norgesmesterskap. Ulf Larssen ble nummer 6 p\u00e5 200 m og nummer 5 p\u00e5 400 m. John Nilsen ble nummer 8 p\u00e5 1500 m.\u00a0<\/p>

Friidretten g\u00e5r fremover, men Vidar savner bredden, og det er en del giddel\u00f8shet blant de aktive. \u00c5ret etter forsvinner dette og Vidar rykker opp i fremste rekke av de beste klubber i Oslo, etter endt innend\u00f8rssesong. I 1949 skriver Arbeiderbladet: «Vidar vokser<\/em>«. Frekvensen p\u00e5 treningene vokste, og dette ble begynnelsen p\u00e5 friidrettens hel\u00e5rstrening, n\u00e5r ut\u00f8verne forstod at de ogs\u00e5 m\u00e5tte trene p\u00e5 egen h\u00e5nd.\u00a0<\/p>

I 1949 f\u00e5r vi v\u00e5r f\u00f8rste Vidargutt under 2 min, p\u00e5 800 m. En junior, Jardar Kronkvist l\u00f8per p\u00e5 tiden 1.59.4. Dette var nest beste tid i landet gjennom alle tider, oppn\u00e5dd av en junior. Juniorgruppa brakte Vidar raskt fram som en av de fremste friidrettsklubber i landet. Vidar vant Holmenkollstafetten blant junior i 1949, og dette fortsatte helt frem til 1958!\u00a0<\/p>

1950-1959<\/strong><\/h3>

Krigen hadde lammet aktiviteten i skigruppa, og de kom ikke skikkelig i gang igjen. Konkurransen ble ogs\u00e5 hardere enn tidligere.\u00a0<\/p>

Friidretten utviklet en sterk seniorgruppe.\u00a0<\/p>

Ski:\u00a0
<\/strong>I begynnelsen av 1950 \u00e5rene viste Vidargutten Bj\u00f8rn Olsen gode resultater. Han tok klubbmesterskapene i 1950-52 og 53. Roger Florin ble kretsmester i kombinert for juniorer i 1950. Bj\u00f8rn Larsen gikk av med seier i Birkebeinerrennet, klasse D, i 1953.\u00a0<\/p>

Knut Tveten vinner Raumerl\u00f8pet i 1956, og v\u00e5r nye junior, Kristian Kvikne, blir kretsmester samme \u00e5ret. Fra 1957 og utover regnes prestasjonene for gruppas vedkommende for svake, med f\u00e5 aktive. Eneste som hevdet seg innenfor kretsen var Per Skj\u00e6rmoen.\u00a0<\/p>

Vidarl\u00f8pet:\u00a0<\/em>I 1950 deltok 1200 skil\u00f8pere. Arbeiderbladet gikk inn som medarrang\u00f8r av Vidarl\u00f8pet i 1951. Komit\u00e9en fikk dermed bedre arbeidsforhold ved at de fikk bruke avisens kontorer og kontormaskiner. Samme \u00e5r ble det ogs\u00e5 lagt til et stafettl\u00f8p over 4×3 km, dette ble vunnet av BUL. Arrang\u00f8rene for Vidarl\u00f8pet fikk god omtale av Sportsmanden \u00ab.. Den teknikk de karene bruker b\u00f8r v\u00e5re Olympiske arrang\u00f8rer (1952 OL i Oslo) se litt n\u00e6rmere p\u00e5\u00bb.<\/em> Sverre Ahlstr\u00f8m trakk seg som formann etter \u00e5rets l\u00f8p, og v\u00e5r nye formann ble Oddvar Arum.\u00a0<\/p>

\u00c5ret etter, 1952, fikk vi en nedgang i deltakerantallet, med 935 p\u00e5meldte. Grunnen til dette var d\u00e5rlige sn\u00f8forhold. I 1953 var det 20 \u00e5r siden f\u00f8rste l\u00f8p gikk av stabelen. I den anledning fikk alle deltakere (1800 skil\u00f8pere) et diplom. \u00c5ret etter var det nok et vellykket renn og vi siterer fra dagspressen \u00abN\u00e5r Vidarl\u00f8pet ikke har g\u00e5tt av moten, skyldes det nok ogs\u00e5 at arrang\u00f8ren selv ikke har slappet av p\u00e5 kravene til et perfekt arrangement<\/em>\u00bb.<\/p>

I 1957 gikk deltakerantallet noe ned, med 900 l\u00f8pere til start. \u00c5ret etter steg antallet noe, og det var 25 \u00e5r siden f\u00f8rste Vidarl\u00f8p ble arrangert. Alle som fullf\u00f8rte fikk derfor tildelt v\u00e5rt jubileumsdiplom.\u00a0<\/p>

Friidrett:\u00a0
<\/strong>Vidars \u00e5rsberetning fra 1950 har som overskrift: \u00abPressen har spandert stor spalteplass p\u00e5 oss i \u00e5r, b\u00e5de med tekst og bilder, og det er ingen tvil – vi er i ferd med \u00e5 skape oss et navn som friidrettsklubb, ogs\u00e5 kjent utenfor Oslo<\/em>\u00bb. De beste juniorene rykket opp til senior i 1951, og arbeidet med \u00e5 styrke seniorgruppa begynte. Det ble en organisk utvikling av Vidars friidrett, hvor man siktet p\u00e5 \u00e5 tidlig sikre seg en sterk juniorgruppe, som basis for en enda sterkere seniorgruppe. Dette ser ut til \u00e5 ha lykkes.\u00a0<\/p>

I 1950 satte Gunnar Pedersen \u00e5rets beste juniortid p\u00e5 3000 meter, med 8.56.8. Tor Thomassen l\u00f8p 800 m p\u00e5 tiden, 2.03.9, som ble omtalt med \u00ab..farlig god av en 17-\u00e5ring\u00bb. <\/em>Samme \u00e5r begynte en ny sektor \u00e5 ta form i Vidar, kastesektoren.\u00a0<\/p>

Klubben registrerer i 1950 f\u00f8rste medaljer i NM i individuelle \u00f8velser. Gunnar Pedersen og Jan Molberg fikk bronsemedaljer p\u00e5 5000 m og 400 m hekk, 16.01.0 og 63.7. Samme \u00e5ret hadde juniorene alle klubbrekorder fra 100 m og oppover til 5000 m, ogs\u00e5 110 m hekk og 400 m hekk. Derimot var de svakere i de tekniske \u00f8velser. Vidar var ved sesongslutt p\u00e5 7. plass i \u00d8stlandsserie A, og i 1952 kvalifiserte Vidar seg til Hovedserie etter \u00e5 ha vunnet Landsserien 1. divisjon i 1951. Vidar hadde en voldsom fremgang, noe som skapte oppmerksomhet p\u00e5 bla avisens sportssider.\u00a0<\/p>

I 1951 tar junioren Per Kristiansen det f\u00f8rste NM til klubben i terrengl\u00f8p over 4 km. Samme \u00e5r ble det 6. strake seier i Ekebergstafetten, noe Dagbladet omtalte med: «Ekebergstafetten ble s\u00f8ndag d\u00f8pt for Vidarrennet<\/em>«. Vidar tar ogs\u00e5 sin 3. strake seier i \u00e5rets Holmenkollstafett og 9 medaljer i junior-NM.\u00a0<\/p>

I 1952 forsvarte Vidar Ekebergstafetten og Holmenkollstafetten, hvor klubben vant klasse A. Vidar sikret seg ogs\u00e5 samme \u00e5r sin plass i Hovedserien friidrett blant landets 16 beste klubber. Samme \u00e5ret kan Vidar stolt peke p\u00e5 sine f\u00f8rste internasjonale friidrettsgutter (landslaget), dette var blant seniorer; Gunnar Pedersen (3000m hinder,5000m), og Leif Bjerkelund (5000m). Blant juniorer var dette; Gunnar Kjensli (400m), Finn Larsen (400m hekk) og Tor Thomassen (1500m).\u00a0I 1952 arrangerte Vidar for f\u00f8rste gang et nasjonalt friidrettsstevne p\u00e5 Bislett, med vel 1000 tilskuere.\u00a0<\/p>

I 1953 debuterte vi i den internasjonale klassen i Holmenkollstafetten, hvor vi gikk av med 3.plass og ny bestetid for klubben, 50.27 min. Vidar toppet igjen juniorklassen. Samme \u00e5r deltar Vidar i en stafett utenlands, Svenska Dagbladstafetten. Her ender vi p\u00e5 2.plass. Samme \u00e5r ble det satt ny klubbrekord p\u00e5 400 m, f\u00f8rste Vidar-l\u00f8p under 50.0. Denne rekorden satte Finn Larsen med tiden, 49.8. I 1953 fikk Vidar ogs\u00e5 2 mestre i Junior-NM, Gunnar Kjensli og Tor Thomassen.\u00a0<\/p>

Kommende sesong var de fleste av Vidars beste gutter i alderen 18-25 \u00e5r. Likevel var den for f\u00f8rste gang p\u00e5 en del \u00e5r, svakere niv\u00e5 blant juniorene. Et par bud for \u00e5 finne tilbake det gode niv\u00e5et ble satt: \u00abSkal du bli en god l\u00f8per, m\u00e5 du l\u00f8pe<\/em>\u00bb, \u00abskal du bli en god kaster, m\u00e5 du kaste<\/em>\u00bb og \u00abskal du bli en god hopper, m\u00e5 du hoppe<\/em>\u00bb.<\/p>

I 1954 sprengte et par Vidargutter noen lokale grenser: Leif Bjerkelund, f\u00f8rste i Vidar under 4 min p\u00e5 1500 m med 3.58.2, og Per \u00d8ye ble v\u00e5r f\u00f8rste over 50 m i spyd, 55.54 m. Samme \u00e5r arrangerte Vidar sitt f\u00f8rste internasjonale stevne alene. Stevnet ble sett p\u00e5 som det beste arrangementet som kan huskes etter krigen. Vidar ble uten medalje p\u00e5 dette \u00e5rets NM..<\/p>

1955 var et morsomt friidretts\u00e5r, og man begynte \u00e5 spesialisere seg ved \u00e5 trene etter n\u00f8ye oppsatt program. Dette \u00e5ret ble det registrert 124 nye personlige rekorder, og 3 nye klubbrekorder. Vidar tok medaljer i NM dette \u00e5ret, Finn Larsen satte ny mesterskapsrekord p\u00e5 400 m hekk, 53.8 og vi ble Norgesmestre p\u00e5 1000 m stafett med Roger Karlsen, Ulf Larssen, Jens Chr. Meinich og Finn Larsen.\u00a0<\/p>

Det Olympiske \u00e5r, 1956, var den beste sesongen Vidar til da hadde hatt. Det manglet de store prestasjoner, men det var jevnheten som preget Vidars ut\u00f8vere. I Holmenkollstafetten kunne Vidar feire sin 8. seier p\u00e5 rad i juniorklassen og ny klubbrekord. Samme \u00e5r slo vi for f\u00f8rste gang BUL i pokalkampen.\u00a0<\/p>

I 1956 innledet Jan Gulbrandsen sin karriere, som ble kjent som «alt-mulig-mannen». Han dannet hj\u00f8rnesteinen i v\u00e5r friidrett og innledet en nye \u00e6ra i v\u00e5r klubb med hensyn til norgesmesterskap og norske rekorder. \u00c5ret etter setter han Norgesrekord i h\u00f8yde uten till\u00f8p innend\u00f8rs, med 1.64. En annen kar fikk ogs\u00e5 sin \u00abVidar-d\u00e5p<\/em>\u00bb i 1957, Terje Pedersen. Syv \u00e5r senere ble denne mannen den f\u00f8rste i verden som kastet spyd over 90 meter! I 1957 kastet Terje Pedersen 43,52 m. \u00c5ret etter, 1958 var han over 60 m!<\/p>

I 1957 f\u00e5r sin f\u00f8rste tid i Holmenkollstafetten under 50 min, og tar sin 9. strake seier i juniorklassen i Holmenkollstafetten. Dette \u00e5ret tok Vidar flere medaljer i NM, og sesongen fikk en verdig og fin avslutning.\u00a0<\/p>

I 1958 ble l\u00f8pstreningen utend\u00f8rs satt i gang tidligere enn noen gang, og utend\u00f8rssesongen viste seg \u00e5 bli en meget god sesong for Vidar. Vi hadde landets beste juniorgruppe denne sesongen, og fikk 6 juniormestre. I Oslomesterskapet endte Vidar opp ed tredobbelt seier b\u00e5de i junior og senior dette \u00e5ret. Mester i klasse A ble Tor Thomasen og klasse Junior Kjell Teien. Samme \u00e5r vant Vidar b\u00e5de klasse A og Junior i junior-NM. I Holmenkollstafetten hadde Vidar valgt \u00e5 satse p\u00e5 juniorlaget for \u00e5 bringe den 10. seieren i land. Dette klarte vi og Vidar i fikk en ubrutt seiersrekke i juniorklassen.\u00a0<\/p>

F\u00f8lgende ord ble skrevet i \u00abAftenposten<\/em>\u00bb hittil i den imponerende sesongen 1958:
I og med sin store seier i B\u00f8keskogstafetten har Vidars juniorl\u00f8pere avsluttet en v\u00e5rsesong som selv denne klubben ikke tidligere har kunnet oppvise maken til. «L\u00f8perklubbens<\/em>» unge rekrutter har startet i tre stafetter og vunnet alle overlegent: Ekebergstafetten f\u00f8rst, s\u00e5 Holmenkollstafetten og endelig i dag, B\u00f8keskogstafetten. I junior-NM i terreng besatte de 2., 4. og 7. plass, og i OM i samme \u00f8velse tok de alle 3 medaljene. Vi ser frem til at denne imponerende styrken n\u00e5 gir seg utslag i banesesongen ogs\u00e5».\u00a0<\/p>

1958 var et godt \u00e5r. Terje Pedersen debuterte i spyd for \u00e5ret, med ny klubbrekord p\u00e5 62.14 m. Dette ble sagt til \u00e5 v\u00e6re det beste resultatet som noen gang var oppn\u00e5dd av en 15-\u00e5ring. Vidar kunne glede seg av mange imponerende individuelle prestasjoner bla kan vi nevne ut\u00f8verne Jan Gulbrandsen, Kjell Teien, Leif Bjerklund, Osvald St\u00f8vind, Kjell Martinsen, Per \u00d8ye, Knut Normeland.\u00a0<\/p>

1960-1969<\/strong><\/h3>

Klubben fyller 50 \u00e5r<\/p>

Ski:\u00a0
<\/strong>I 1965 gj\u00f8r Per Skj\u00e6rmoen comeback igjen, og i 1968-69 oppn\u00e5r han veldig gode resultater i turrennene i klasse D. Per \u00d8deg\u00e5rd har tiltr\u00e5dt som skioppman med et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 opp aktiviteten i gruppa igjen. Skigruppen slet med \u00e5 komme i gang etter krigen, og bredden ble borte.\u00a0<\/p>

Vidarl\u00f8pet:\u00a0<\/em>I 1960 var det s\u00e5pass d\u00e5rlige sn\u00f8forhold at det ble vurdert \u00e5 avlyse l\u00f8pet. L\u00f8pet gikk likevel etter programmet med turklassene ble sl\u00f8yfet. Dette f\u00f8rte til litt kritikk fra enkelte. Vinneren dette \u00e5ret ble Arvid Jensen, Nydalen med beste til oppn\u00e5dd i Vidarl\u00f8pet, 1.53.26.\u00a0<\/p>

I 1963 ble l\u00f8pet arrangert for 25. gang, og siden starten i 1933 hadde 20 829 skil\u00f8pere g\u00e5tt over m\u00e5l i Vidarl\u00f8pet. \u00c5ret etter m\u00e5tte rennet avlyses grunnet sn\u00f8mangel. I 1965 deltok 1200 mann og Arvid Jensen, BUL, vant for tredje gang og erobret Arbeiderbladets Vandrepokal. Asbj\u00f8rn Hansen, Nydalen gikk Vidarl\u00f8pet for 25. gang i 1967. Han ble tildelt >Vidarl\u00f8pets plakett, etter \u00e5 ha g\u00e5tt samtlige l\u00f8p siden 1936.\u00a0<\/p>

Klubben fyller 50 \u00e5r i 1969, og det 30. Vidarl\u00f8pet g\u00e5r av stabelen. Reidar Evensen, Vidarl\u00f8pets stifter har fylt 70 \u00e5r. Alle fullf\u00f8rende mottok Vidarl\u00f8pets jubileumsdiplom. Til \u00e5rets l\u00f8p var det anmeldt 2000 deltakere.\u00a0<\/p>

Friidrett:\u00a0
<\/strong>Her ble 60-\u00e5rene innledet resultatmessig sett med «gylne tider<\/em>» for Vidar.\u00a0<\/p>

1970-1979<\/h3>

Info kommer<\/p>

1980-1989<\/h3>

Info kommer<\/p>

1990-1999<\/h3>

Info kommer<\/p>

2000-2009<\/h3>

Info kommer<\/p>

2010-<\/h3>

Info kommer<\/p>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

1919-1929 Starten p\u00e5 SK VidarSK Vidar ble stiftet i et fotballmilj\u00f8, hvor \u00abTullinl\u00f8kka\u00bb var v\u00e5r f\u00f8rste treningsplass. Klubben ble stiftet av fotballentusiastene: \u00d8yvind Andersen, Bj\u00f8rnulf Olsen, Thorolf Hallem, Gunnar Pedersen, Einar Larsen, William Kilde, Karl Engeland og Aksel Wang. Alle rundt 16-17 \u00e5r. F\u00f8rste m\u00f8te ble holdt 1\/9-1919 i \u00abTranga\u00bb ved Fredenborgveien. Form\u00e5let til klubben […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1119"}],"collection":[{"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1119"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1119\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1133,"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1119\/revisions\/1133"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/skvidar.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1119"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}